Personene som er involvert ønsker å holde seg anonyme derfor heter den avdøde i denne historien Laila.
Selvmord er så tabu å snakke om. Det er flaut fordi vi ser på det som en svakhet. Når man velger å avslutte sitt eget liv så har du opplevd et så stort mørke som du ikke skjønner hvordan du skal komme deg ut av.
Laila har hatt en tung barndom, og vært inn og ut av barnevernet. Etterhvert som årene gikk så alt tilsynelatende bra ut. Hun hadde fått seg en mann, og tre barn. Det må ha vært en fasade utenfra. For en dag orket hun ikke mer, det var for mørkt. Hun hadde slitt mye med rusmidler, og nå hadde de tatt over livet hennes.
Laila hadde en gammel barndomsvenninne, men de hadde mistet kontakten de siste årene på grunn av alt det vanskelige. Når Laila gikk bort visste ingen om det, og det kom som et stort sjokk for alle som kjente henne. Mannen hennes hadde nå mer enn nok med seg selv. Familien ville ha en lukket begravelse, og derfor ble ikke dødsfallet annonsert. Når man velger å holde en begravelse lukket finner folk ut av det på andre måter. Sannheten går over til å bli spekulasjoner. Folk finner ut om dødsfallet via venner, som var venn med den avdøde igjen. Det er ofte i begravelsen man får bearbeidet sorgen, og kommet seg i gjennom den, men det var ikke mulig her.
Derfor begynte gamle venninner etterhvert å lete frem gravnummeret til minnesteinen slik at de fikk komme seg igjennom sorgen. Når en velger å avslutte livet på denne måten blir det mange tanker man sitter igjen med, man kjenner kanskje på en skam fordi man føler man ikke strakk til når personen kom til dette valget. Det er mange grunner til at man kanskje ønsker å ha en bisettelse lukket, og det skal ingen dømme. Det mange glemmer når de står i sin egen sorg er at andre også ønsker å sørge. Man skal ikke ta hensyn til andre fordi alle har rett til sørge, det er bare greit å tenke en gang igjennom hvorfor man tar det valget man tar.
For det var så fint å se hvor åpen familien til Ari Behn var om bortgangen til sin kjære. Hele Norge fikk være med på bisettelsen, og det ble ingen spekulasjoner siden familien var så åpen. Jeg blir rørt av å tenke på talen til Maud, jeg satt med gåsehud fordi den kom fra hjertet.
Og den traff meg rett i hjertet.
